Ettertanker etter et valg

Ettertanker etter et valg
Odd Grann (93), leder av Ja til eldre

«I valget kjendes vismann fra tåpen», sier Peer Gynt.
Dette var mitt 19. stortingsvalg – og aldri har jeg vært nærmere å kalle det «Tåpenes valg».
I alle tidligere valg har saker jeg er spesielt opptatt av blitt møtt med interesse fra ulike partier. Ikke i år.

Jeg kan mer enn de fleste om hva som skal til for å bli gammel på en god måte, men vi eldre opplever nå at vi verken skal høres, sees eller brukes. Vi skal bare vente.

Selv i vår nasjonalforsamling – arnestedet for vårt representative demokrati – vil vi knapt bli hørt de neste fire årene. Nominasjonskomiteene i alle partier, i alle fylker, har sørget for det: Ingen av oss var visst gode nok. Partienes nasjonale ledelser så heller ingen i 65+-generasjonen som verdige til sikre plasser på listene.

Slik har stemmene til over én million nordmenn i praksis blitt «kastet ut med skyllevannet». Bare én representant blant de 196 på Stortinget er over 65 år. (Jonas Gahr Støre er riktignok også det, men han har som statsminister en vara som møter i hans sted.)

Dette er ikke tilfeldig – det er en villet situasjon fra alle partier.

Den perioden vi nå går inn i, vil bli ekstremt krevende for alle familier med medlemmer over 80 år.
I dag er vi 250 000. Om 15 år vil vi være over 550 000.

Sykepleiemangelen er allerede prekær. Det samme er mangelen på sykehjemsplasser og egnede eldreboliger.

Hvem på vårt nye Storting vet nok om det å bli gammel til å forstå og møte denne utfordringen?

De hjemmeboende eldre har pårørende – og det er disse som nå må ta ansvaret for sine eldre.

Dette var en av grunnene til at Ja til eldre i fjor vår skrev til alle fylkespartiers nominasjonskomiteer med en klar oppfordring:
Minst én av de fem øverste på hver liste må være 65+.

Responsen? Ingen. Det var jo bare brev fra noen gamle...

Men vi gir oss ikke. Vi vil – og vi kan – holde oppsyn med dagens antieldre-partiarbeid rundt om i landet. Vi er mange, og vi blir flere.

Derfor skal vi synes der vi ferdes, med «Forglem-meg-ei»-nålen på brystet.
Har du ikke kjøpt den ennå? Vipps kr 299 til nr. 827917, eller betal til 1520.13.53855 om du ikke har Vipps. Da kommer den vakre nålen i posten i løpet av få dager.

(HUSK Å LEGGE VED ADRESSE; SAMT E-POST!)

Du vil også få informasjon om det vi gjør for å sikre at eldre blir sett og hørt.

Alle eldres situasjon er i stor grad et kommunalt ansvar, mer enn et nasjonalt. Derfor må vi starte arbeidet nå – for å vekke de mange nominasjonskomiteene som hittil har sovet.

De vil være hovedadressat for alt Ja til eldre gjør fremover. Og det vil være en tankevekkende påminnelse for enhver politiker å se mange «Forglem-meg-ei»-nåler på velgernes bryst.

Nå mener vi alvor. Vi er mange. Og i kommunevalget kan vi faktisk flytte våre kandidater fremover på listene.

Det beste er likevel at nominasjonskomiteene gjør jobben sin.
Det vil de nok gjøre – bare de ser «Forglem-meg-ei» på mange nok velgeres bryst fra nå av.

Skjer vår vilje, har vi eldre i det minste gjort vår del av jobben.
For vi er ingen tåper – er vi vel?